Klimaendringenes Innvirkning på Eiendomsforsikringer og Finansiering

Klimaendringene fører til økt risiko for eiendommer, noe som påvirker både forsikringsselskaper og banker. I fremtiden kan eiendommer i risikoutsatte områder bli vanskelige å forsikre, noe som også skaper problemer for banker og andre finansinstitusjoner som låner ut penger med fast eiendom som sikkerhet.

Niklas Thidevall, en ekspert på området, beskriver en voksende utfordring: “Vi står overfor en situasjon der enkelte eiendommer kan bli vanskelige å forsikre og dermed vanskelig å finansiere, noe som skaper store utfordringer. Samtidig er det i dag svært vanskelig for bankene å vite hvilke risikoer de tar.”

Thidevall peker på to lærdommer fra oversvømmelsene i 2021. For det første varierer skadene kraftig mellom ulike eiendommer, selv innenfor samme område. For det andre kunne mange av skadene blitt redusert eller helt unngått med relativt enkle tiltak. Et eksempel er tilbakeslagsskader, der avløpsvann presses tilbake inn i bygninger. I Gävle var mange av skadene forårsaket på denne måten, og de kunne vært unngått med installasjon av en tilbakeslagsventil.

Modell for Vurdering av Klimarisikoer

For å styrke robustheten i eksisterende bebyggelse er det avgjørende å kunne vurdere hvilke eiendommer som har høyest risiko for å bli påvirket av klimaendringer. Kravene om å kunne forutsi og rapportere risiko vil sannsynligvis øke, noe som har ført til at en forstudie har utviklet en modell for å vurdere klimarelaterte skader på eiendomsnivå.

“Vi har sett på risikoen for oversvømmelser, både på grunn av kraftig regn og stigende havnivå, og skissert hvordan et slikt system kunne se ut. Vi har tatt utgangspunkt i et eksisterende eksempel, nemlig energimerking som hver eiendom har. Vi har samme skala, men den måler hvor utsatt eiendommen er for klimarelaterte risikoer,” sier Thidevall.

Skalaen baseres på vurderinger fra uavhengige eksperter som samler inn data og plasserer eiendommen på en skala. Vurderingene kan omfatte faktorer som bygningens fundament, grunnforholdene, nærliggende vegetasjon og om det finnes kjeller. Disse faktorene gir samlet sett et overordnet bilde av eiendommens risikonivå.

“Basert på risikonivået kan eiendomseiere få anbefalinger om hvordan de kan forbedre eiendommens beskyttelse. Det kan dreie seg om å justere terrengnivåer eller forbedre tetninger mellom bygningsdeler. Større eiendomseiere kan også bruke disse dataene til å prioritere hvilke eiendommer de bør sikre først,” sier Peter Lidén, forsker innen innemiljø og bygningsfysikk ved RISE.

Incentiver for Endring

Planen er at disse vurderingene skal bli obligatoriske for nybygg, men det er sannsynlig at de også vil bli etterspurt for eksisterende bygninger. Systemet er imidlertid ikke ment å fordømme sårbare hus, men snarere å være et verktøy for å løse problemer og hjelpe eiendomseiere med å følge fremtidige krav. Målet er å skape endringer som reduserer skadene.

“Det handler ofte om små endringer som gjør en stor forskjell. Men hvis vi ikke gir eiendomseiere muligheten til å forstå hvilke risikoer som finnes, tror jeg ikke at de vil gjennomføre de tiltakene som trengs for å motstå et kraftig regnskyll eller en skogbrann,” sier Thidevall.

Forskere er enige om at været vil bli mer ekstremt i fremtiden, med høyere havnivåer og hyppigere kraftig regn. Å gjennomføre tiltak vil koste, men prisen for ikke å gjøre noe kan bli enda høyere.

Källa